KNM «Sørøysund» (L4503)

KarriereLandNorgeFlaggstatNorgeSkipstypelandgangsfartøyKlasseTjeldsund-klassenBygget ved Mjellem & Karlsen, Bergen i 1972. Ombygd av Tromsø Skipsverft, Tromsø i 1996Sjøsatt1996Operativ1998SkjebneTatt ut av militærtjeneste i 2003SøsterskipKNM «Maursund», KNM «Tjeldsund»Tekniske dataDeplasement907 brutto tonn, 347 netto tonnLengde61,6 mBredde10,3 mDypgående1,8 m standard, 2,10 m fullastetFramdrift2 x Deutz MWM TBD 234 V12Hastighet10,5 Knop. marsjfart, 12 Knop maksfartRekkevidde8900 nautiske mil ved 11 knopBestykning3 x 20 mm Rheinmetall luftvernkanonerMannskap17 (6 befal)

KNM «Sørøysund» (L 4503) ble opprinnelig bygget i år 1972 av Mjellem & Karlsen i Bergen ^[1]. Senere ombygget til ny klasse: Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine 2 søsterskip KNM «Maursund» og KNM «Tjeldsund» tjenestegjorde hun i den norske marines LGF (Landgangsfartøy) – skvadron, til sin endte karriere i marinen år 2003, hvor hun ble sammen med søsterskipene, solgt til sivil fart grunnet nedstenging av Ramsund orlogsstasjon.

Ombygging

Ombyggingen omfattet å «modernfisere» halve fartøyene. Dvs. at bunn og tanker samt skrog ble det samme som før men nytt styrhus og innredning, baugport, hekkport, og luker ble ny bygd. Den forrige konstruksjonen innbar at styrehus/overbygg var plassert på styrbord side av fartøyet, og dekket var åpent uten noen form for luking eller tak, noe som ofte ble ansett som et problem i dårlig vær. Dette blir i dag ansett som gammel bygging av ferger/charterbåter i kortere fartsområder. Det ble trangt for mannskap og ev. «passasjerer/kunder» i slike fartøy. Istedenfor ble det da bygget et solid overbygg av aluminium i akterkant av fartøyet, og luker av aluminium ble lagt fremover over kjøredekket som tak for ev. last og kjøretøyer. Det ble også foretatt forlengelse av fartøyene slik at overbygget gikk overens med stabilisasjonen eller trimmen på fartøyets kjøl og «oppførsel» i ulik sjø, og ikke minst mer plass. Fartøyet fikk også påmontert evne til å forsyne andre fartøyer eller stasjoner med ulike former for flytende medier, som olje, spillolje, diesel, separert diesel, ferskvann og avløpsvann.

Militær fart

KNM «Sørøysund» fungerte i likhet med søsterskipene hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Med sin gasstette og vern mot radioaktiv stråling i konstruksjonen, ble hun ansett å være en flytende bunker. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteri tropp (ca. 40 mann) i banjere med utstyr. Flerfunksjonelt sett kunne fartøyet også brukes som minefartøy. Som beskytning var fartøyet utrustet med 3 stk. 20 mm Rheinmetall luftvern kanoner og var dermed i lett grad forsvarlig mot fly angrep i fjorder, hvor hun ofte opererte i. Ofte var marinejeger og andre spesialstyrker i kompanier godt utøvd ved bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene hadde bedre tilgang til vanskelige terreng eller situasjoner, hvor fly og ellers annet transportmiddel var uaktuelt.

Sivil fart

Fartøyet fungerer i dag i sin sivile fart fortsatt som flerbruksbåt. Det ble blant annet påmontert en 125 tonns dekkskran fremme på bakken for å være ennå mer funksjonibel som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner må foretas. Hun har bidratt i en rekke ulike frakte operasjoner både for anleggsbransjen og forsvaret, samt etter avtale siden oppkjøp fra sjøforsvaret, om å fortsette å frakte rein for samene til og fra beite på forskjellige øyer i Finnmark. Fartøyet (samme som «Maursund») egner seg også godt som beredskapsbåt innen oljevern.