Nordlys (avis)

Nordlys
Nordlys-bygninga i Tromsø. Foto: Harald Groven
Type		Avis
Org.nummer		932653117
Grunnlagt		1902; 122 år siden
Eier(e)		Amedia
Grunnlegger(e)		Alfred Eriksen
Språk		Norsk
Hovedkontor		Tromsø
Nettsted		nordlys.no (nb)

Nordlys er Nord-Norges største mediehus og har hovedbase i Tromsø. Mediehuset er en del av mediekonsernet Amedia. Avisen ble stiftet på Karlsøy i Nord-Troms av presten Alfred Eriksen i 1902.

Nordlys.no er Nord-Norges mest leste mediekanal^{[trenger referanse]}, og er også portal for domenene Nord24 og Nordnorsk Debatt. Dekningsområdet til Nordlys.no strekker seg fra Lofoten i sør til lengst nordøst i Finnmark. Nordlys har tidligere drevet Radio Nordlys og lokalfjernsyns-kanalen TVTromsø.

Nordlys utgir også landsdelens mest leste papiravis seks dager i uken. Ved inngangen til 2014 lå opplaget et par tusen over landsdelens andre storavis, Avisa Nordland i Bodø.^[1] Nordlys som papiravis har hovedsakelig nedslagsfelt som lokal- og regionavis i aksen mellom Harstad og Hammerfest, med tyngdepunkt i Tromsø-regionen, Midt-Troms og Nord-Troms.

Nordlys' hovedredaksjon ligger i Tromsø, men mediehuset har også lokalkontor i Lenvik og Nordreisa, og et utstrakt samarbeid med Amedias mediehus i Nordland og Finnmark.

Nordlys deler årlig ut Nordlysprisen.

Sjefredaktør er Helge Nitteberg.^[2] Øvrig redaksjonell ledelse^[3] i Nordlys er Magnus Aamo Holte (nyhetsredaktør), Sissel Wessel-Hansen (featureredaktør), Skjalg Fjellheim (politisk redaktør) og Rune Endresen (redaktør, Nord24). Administrerende direktør er Marit Skog.

Historie

Nordlys ble stiftet på Karlsøy i Nord-Troms av presten Alfred Eriksen. Den kom med sin første utgave 10. januar 1902.

Ved den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 satt Peder Kåsmoli som redaktør. Han, og avisen, fulgte det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Dermed ble det avisstrid. AP klarte raskt å overta Nordlys, og NKP måtte lansere sin egen avis, Troms Fylkes Kommunistblad, med Kåsmoli som redaktør. Men denne avisen var knapt lansert, før NKP klarte å gjenerobre Nordlys. I januar 1924 tok AP over avisen nok en gang, og denne gangen for godt. Troms Fylkes Kommunistblad ble dratt i gang på nytt, men NKP-avisen kom bare ut en kort periode før den ga opp.^[4]

I august 1940 stanset de tyske okkupantene Nordlys, og fra 1941 til 1945 benyttet okkupasjonsmakten avisens lokaler og utstyr til å utgi Deutsche Polarzeitung.

Redaktører

• Alfred Eriksen 1902 – 1912
  • Jenny Garfjeld fungerte deler av Eriksens tid som de-facto-redaktør
• Ole Martin Gausdal 1912 – 1914
  • Anders Hjertenæs fungerte deler av Gausdals tid som de-facto-redaktør
• Aksel Olsen 1914 – 1915
• Jørgen Hustad 1915 – 1917
• Peder Kåsmoli 1917 – 1924
• Ingvald Jaklin 1924 – 1940
• ---
• Gunnar Hagerup 1945
• Ingvald Jaklin 1945 – 1965
• Magne Jønsson 1965 – 1973
• Reidar Nielsen 1973 – 1982
• Ivan Kristoffersen 1982 – 1997
• Jonny Hansen 1997 – 2001
• Hans Kristian Amundsen 2001 – 2011
• Anders Opdahl 2011- 2016
• Helge Nitteberg 2016^[5] -

Kjente Nordlys-navn

Ivan Kristoffersen var sjefredaktør fra midt på 1980-tallet til 1997, og markerte både seg selv og avisa som vesentlige meningsbærere i den offentlige debatt. Han overtok for Reidar Nielsen, forfatter, journalist og redaktør i en rekke av A-pressens aviser. Egil Pettersen var journalist og redaksjonssekretær fra 1976 og fram til han ble ansatt som reporter i TV2, høsten 1992. Roger Ingebrigtsen, tidligere statssekretær og Ap-politiker, var i en periode nyhetsredaktør. Forfatter og journalist, Jon Michelet, var på slutten av 1970-tallet en markant og omstridt journalist i Nordlys. Asbjørn Jaklin, suksessrik forfatter, var redaktør i avisa. Nå er han journalist. Journalister som Linda Vaeng Sæbbe og Merethe Ekanger har begge gjort seg bemerket. Det samme gjelder de prisbelønnede fotografene Ola Solvang, Torgrim Rath Olsen, Yngve Olsen Sæbbe og Ole Åsheim. Hans Kristian Amundsen som var redaktør ble senere statssekretær i den regjeringen som ble avløst i 2013. Skjalg Fjellheim var politisk redaktør fra 2016 til 2023.

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:^[6]

2006: 28 090 2007: 27 647 2008: 26 714 2009: 25 927 2010: 24 458 2011: 23 627 2012: 23 379 2013: 21 902 2014: 20 555 2015: 18 672 (papir 16 366) 2016: 20 059 (papir 14 882) 2017: 21 461 (papir 13 217)

Utviklingen i nettoopplag fra år 2006. Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone

Sammenlignet med konkurrenten iTromsø

Sammenligning av opplagsutviklingen mellom Nordlys (rosa) og iTromsø (rød) fra 1990.

Referanser

Litteratur

• Pål Christensen og Hallvard Tjelmeland: Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år (2003) ISBN 82-91668-19-1

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• Nordlys på Facebook
• Nordlys på Instagram
• (nb) Artikkel om Nordlys-bygningen i arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard